Gjennom fire visevandringer i det store landskap forteller Ola Frende om
mennesker han har møtt. Han fornemmer naturfolks tanker om de store
sammenhenger, og tenker seg denne tidløse sirkel i egen virkelighet:






Alle visene bygger på folketoner og trad.melodier. Noter med besiffring,
men melodiene kan naturligvis gis andre personlige uttrykk.


(1) «FERDAKAREN»

Melodi: Håvard Hedde

Jeg kalles Ola Frende og er en ferdakar,
og silkestrå og løvetann er mine fotefár,
og kløveren min eng,
og krypfredløs min vugge
og brudeslør min seng.

Så tar jeg disse vekster og binder meg en krans.
Så trår jeg muld og mose som om det var en dans
med kløver til og fra,
jeg legger meg i engen
og teller fire blad.

Så er jeg Ola Frende og vil på frenders vis
forære deg som krone min enkle visdoms pris,
at frendeløs er den
som aldri flettet kransen
og ga den til en venn.


Den siste visen i samlingen har fire vers,
versene avslutter hver sin visevandring og forenes i

(100) «Å KOMME TIL GARDS» (note)




Komplett tittelliste får du her

-------

Ola Frendes første visevandring, tekster 1-25
Reisetese: «Å reise er å leve» (H. C. Andersen)

Ola Frendes andre visevandring, tekster 26-50
Reisetese: «En reise på tusen mil begynner med et skritt» (kinesisk ordtak)

Ola Frendes tredje visevandring, tekster 51-75
Reisetese: «Verden er vid, og veiene mange» (norsk ordtak)

Ola Frendes fjerde visevandring, tekster 76-100
Reisetese: «Å vandre er å være underveis» (Theodor Heuss)


Tilbake til hovedsiden